🤖 Humanoid-oppstartsbedriften Apptronik samler inn 520 millioner dollar med støtte fra Google og Mercedes-Benz ↗
Apptronik har nettopp gjennomført en massiv forlengelsesrunde på 520 millioner dollar, med Google og Mercedes-Benz i miksen – pluss en rekke andre tungvektsinvestorer. Den implisitte verdsettelsen som sirkulerer er … stor. Altså, «seriøst» stor.
Ideen er enkel: skaler Apollo, deres humanoide robot, og skyv den inn i fabrikker og lagerbygninger der kjedelig, repetitivt arbeid aldri tar slutt. Det er også en dypere vinkel her – tettere integrasjon med Google DeepMind slik at Apollo kan kjøre smartere på Gemini-baserte modeller, som i bunn og grunn er «gjør roboten mindre dum»-hurtigfilen.
🧠 Toppdemokrat i Kina-komiteen i Representantenes hus er åpen for salg av Nvidia H200 ↗
Ro Khanna signaliserer at han ikke automatisk er imot å selge Nvidias eldre H200-brikker til Kina – noe som er et merkbart skifte i tonefall sammenlignet med den hardere holdningen komiteen har hatt. Hovedpoenget: hvis USA holder seg et par generasjoner foran, kan eldre brikker være akseptable for ikke-militær bruk ... eller det virker i hvert fall slik.
Men han trekker en skarpere grense når det gjelder nyere ting – nyere arkitekturer burde ikke stå på menyen. I mellomtiden vifter komitéledelsen på den andre siden fortsatt med flagget om en «sivil-militær fusjon», og argumenterer i bunn og grunn for at «ikke-militær» er en høflig godnatthistorie.
🏗️ AI-inferensstartupen Modal Labs i samtaler om å hente inn penger til en verdi på 2,5 milliarder dollar, sier kilder ↗
Modal Labs er angivelig i innsamlingsforhandlinger til en verdsettelse på rundt 2,5 milliarder dollar, noe som – ja – forteller deg hvor populært det er med «inferens». Trening har fått glamouren, men inferens er den delen du betaler for alltid, som et abonnement du ikke kan kansellere.
Hvis dette slår an, er det nok et tegn på at investorer behandler levering av databehandling og modellservering som det nye gullrushet i skyen. En litt skjev metafor, men den passer – alle vil selge hakker og spader, selv om gruvearbeiderne er algoritmer.
📺 Mottakelsen av AI-annonser er «sterkt negativ» ettersom merkevarekonflikter … ↗
Det viser seg at folk ikke akkurat besvimer av AI-tung reklame – noe av reaksjonen beskrives som «sterkt negativ», og jeg forstår det. Det er en viss uhyggelig glatthet som får hjernen din til å si «nei», selv når det visuelle er imponerende.
I tillegg blir dramaet rundt AI-merkevaren åpenlyst sarkastisk: Anthropic kjørte en kampanje for Claude som tar en utfordring i reklame for AI-plattformer, og underteksten føles … ikke subtil. Det er som en putekrig i bedrifter, bortsett fra at putene er laget av risikokapital.
⚖️ CLEAR Act ville etablere varslingskrav for opphavsrettsbeskyttede verk i AI-opplæringsdata ↗
Et foreslått amerikansk lovforslag kalt CLEAR Act presser på for varslingskrav rundt opphavsrettsbeskyttede verk som brukes i AI-opplæringsdatasett – i bunn og grunn «fortell folk hva du brukte», i det minste på en strukturert, formell måte. Det handler mindre om å «forby det» og mer om å «bevise at du ikke er snikende»
Hvis det gikk fremover, ville det legge til et ekstra lag med samsvar for selskaper som lanserer generativ AI kommersielt. Noe som kan være greit! Eller det kan bli til en papirarbeidssuppe, avhengig av hvordan reglene blir skrevet og håndhevet … et lite tilbakeslag, men den delen er viktig.
💾 Nvidia-aksjen stiger. Broadcom tetter gapet etter AI-brikker, sier analytiker. ↗
Analytikere hevder at Broadcom nærmer seg Nvidia innen AI-brikker, hovedsakelig gjennom spesialtilpasset silisium – spesielt arbeid knyttet til Googles TPU-er. Jo flere selskaper jager billigere slutninger, desto mer begynner «god nok og rimelig» maskinvare å virke farlig for premiumkongen.
Dette betyr ikke at Nvidia plutselig er ferdig – ikke i nærheten av det – men det hinter til at markedet deler seg i to baner: elite treningsmonstre og kostnadsoptimaliserte arbeidshester for slutningsevner. Samme sport, forskjellige vektklasser.
Vanlige spørsmål
Hva skjedde i denne nyhetsoppsummeringen om AI-teknologi?
Denne oppdateringen sporer store endringer på tvers av roboter, brikker, databehandling, annonser og opphavsrettspolitikk. Apptronik samlet inn betydelig finansiering for å skalere sin Apollo humanoide robot for fabrikk- og lagerarbeid. Ved siden av dette kommer det skiftende signaler om Nvidia-brikkeeksport til Kina, en rapportert høy verdsettelsesøkning for inferensoppstartsbedriften Modal Labs, forbrukerreaksjoner mot AI-tunge annonser, et foreslått CLEAR Act fokusert på varsel om treningsdata og indikasjoner på at Broadcom reduserer deler av gapet for AI-brikker.
Hvorfor samler Apptronik inn så mye penger til sin humanoide robot Apollo?
Det uttalte målet er å skalere Apollo og distribuere den til fabrikker og lagerbygninger der repetitive oppgaver er vanlige. Investeringsrunden inkluderer tunge støttespillere, noe som peker på investorenes tillit til fysisk automatisering som en langsiktig kategori. Historien fremhever også en dypere vinkel: tettere integrasjon med Google DeepMind slik at Apollo kan kjøre mer intelligent på Gemini-baserte modeller, og dermed drive kapasiteten fremover i stedet for bare å øke antall produserte enheter.
Hvordan ville Google DeepMind og Gemini-baserte modeller gjøre Apollo «smartere»?
Forutsetningen er at sterkere AI-modeller kan forbedre hvordan en humanoid robot tolker instruksjoner, planlegger handlinger og tilpasser seg rotete forhold på bakken. I stedet for skjør, forhåndsskrevet atferd, kan en robot bli mer fleksibel gjennom språk og persepsjon. I mange rørledninger betyr dette bedre oppgavegeneralisering og raskere iterasjon på nye arbeidsflyter, spesielt når man beveger seg mellom forskjellige fabrikk- eller lagermiljøer.
Er amerikanske lovgivere virkelig åpne for salg av Nvidia H200-brikker til Kina?
Et bemerkelsesverdig signal er at representant Ro Khanna antydet at han ikke automatisk er imot å selge eldre Nvidia H200-brikker til Kina, avhengig av sikkerhetstiltak og brukstilfeller. Rammeverket er at det å holde seg «et par generasjoner foran» kan gjøre eldre brikker mindre følsomme for ikke-militær bruk. Han trekker en skarpere grense mot nyere arkitekturer, mens andre komiteer fortsatt vektlegger risikoen ved sivil-militær fusjon.
Hvorfor får AI-inferensoppstartsbedrifter som Modal Labs så høye verdsettelser?
Inferens er den «evige kostnaden» ved AI: Når modeller er distribuert, blir det å servere dem i stor skala en løpende utgift. Det gjør at levering av databehandling, modellservering og optimalisering føles som et slitesterkt forretningslag – nærmere infrastruktur enn en engangsbygging. At Modal Labs rapporteres i samtaler rundt en verdsettelse på 2,5 milliarder dollar gjenspeiler investorenes appetitt på smarte selskaper som hjelper andre med å kjøre AI pålitelig og billig.
Hva betyr CLEAR Act-forslaget for opphavsrettsbeskyttede verk i AI-opplæringsdata?
Forslaget som beskrives her fokuserer på varslingskrav – mer «fortell folk hva du brukte» enn «forby opplæring». Hvis det går videre, kan det legge til samsvarstrinn for selskaper som kommersialiserer generativ AI, potensielt kreve strukturert offentliggjøring rundt opphavsrettsbeskyttet inndata. Om det blir håndterbar åpenhet eller «papirarbeidssuppe», avhenger av hvor spesifikke reglene blir, hvordan byrdene fordeles og hvordan håndheving ser ut i praksis.