🧨 Krigene om megaforbruk av kunstig intelligens: Google, Amazon og Meta satser på infrastruktur med kjernekraft
Så tallene er ville – liksom, skikkelig sjokkerende. Google slenger 85 milliarder dollar i sin AI-infrastrukturhaug i år, Amazon hoster opp rundt 100 milliarder dollar (ikke en skrivefeil), og Meta ligger et sted i området 65–70 milliarder dollar, avhengig av hvilken innlevering du tror på. Dette er ikke bare oppgraderingsbudsjetter – det er enorme krigskasser.
Men det er her det blir kaotisk: energiforbruket skyter i været. Vi snakker om datasentre på størrelse med fotballstadioner som trekker gigawatt fra regionale strømnett. Noen innsidere hos Meta har til og med uttrykt (stille) bekymring over de økologiske kostnadene – vannforbruk, varmeproduksjon, hele greia. Likevel, investorer? Ingen tvil.
👉 les mer
🎨 Kunstnere vs. AI: Søksmålene øker etter hvert som Adobe spiller «rene data»-kortet
Spenningene koker. Kunstnere drar AI-firmaer inn i retten – OpenAI, Meta, Google – alle anklaget for å kapre kreativt arbeid uten å spørre. Opphavsrett, moralske rettigheter, lisensiering ... den juridiske siden begynner å bli en snøball.
Og så har vi Adobe. De spiller det trygt (eller smartere?), og har trent Firefly utelukkende på data de enten eier, lisensierer eller henter fra det offentlige domene. Det er nesten selvtilfreds. De presser også på med disse innholdsautentisitetsmerkene – metadata-stemplede kvitteringer for å bevise: «Jepp, jeg lagde dette.» Hvis søksmålene rammer hardt, er Adobe allerede halvveis til samsvar.
👉 les mer
💼 Microsoft slipper AI-bombe på 40 jobbkategorier
Ingen tvil om dette: Microsoft har gitt ut en liste over karrierer som KI sannsynligvis vil tukle med. Tekstforfattere? Borte. Kringkastere? Skål for noe. Juridiske assistenter, dataansvarlige, supportrepresentanter – alt som er avhengig av struktur, språk eller logikk? Tydeligvis på hugget base.
Studien deler det opp i noe som kalles «anvendbarhetspoeng». Men timingen? Litt brutal. De publiserte den rett etter å ha permittert over 15 000 arbeidere. Noen kaller det beleilig. Andre kaller det et varselsskudd. Merkelig nok klarte arbeiderklasser – rørleggere, elektrikere, til og med skolelærere – seg bedre. Maskiner takler fortsatt ikke uforutsigbarhet så godt.
👉 les mer
🛠️ «Sweatshop-data» synker? Kanskje. Men AI hviler fortsatt på billig arbeidskraft
Det finnes en myte som svirrer – noe sånt som: «KI trenger ikke menneskelige data lenger.» Ikke helt. Selv om laboratorier heller mot syntetiske datasett og spesialisert annotering, hva er realiteten? Massevis av KI-arbeid foregår fortsatt gjennom lavtlønnet arbeidskraft i Kenya, India og Filippinene.
Disse arbeiderne sorterer giftig innhold, tagger bilder, til og med nyansemerkinger for tone. Det er sakte, mentalt røft arbeid. Og ja, det er fortsatt skikkelig billig. Bedrifter setter nå «etiske» merkelapper på det, men bak PR-en har ikke mye endret seg. At Zhao tar toppsetet i vitenskap ved Meta kan rokke ved dette på lang sikt, men det er ukjent.
👉 les mer
🌐 Kinas åpne AI-presentasjon tar opp kampen mot amerikansk «AI-nasjonalisme» på globalt panel
På denne FN-lignende globale etikk-tingen kom Kina med en pitch: AI burde være åpen, delt og fri for amerikansk selskapskontroll. Deres eksempel? DeepSeek – Kinas smarteste åpen kildekode-modell til dags dato. Stemningen var ganske dristig: «Vi bygger AI for alle», en slags energi.
Men ... de er fortsatt låst til amerikanske brikker. DeepSeeks største flaskehals er maskinvare, og den maskinvaren er for det meste Nvidia. Så mens de vifter med flagget «åpen kildekode for folket», kjører backend-systemet på teknologi de teknisk sett ikke kontrollerer. Det er en vanskelig balansegang.
👉 les mer
🔌 Nvidia bestiller 300 000 brikker ettersom Kinas etterspørsel brøler tilbake
Og nå er vi tilbake i Chipland. Nvidia, som ser noen amerikanske eksportrestriksjoner løsne, har nettopp lagt inn en spennende bestilling – 300 000 H20-enheter fra TSMC. Dette er AI-akseleratorer rettet mot Kina, ikke de ubegrensede H100-ene, men fortsatt kapable.
Markedene beveget seg. Nvidia-aksjen steg. Bitcoin vaklet rundt 118 000 dollar. Wall Street tok det som et signal: Kina gir seg ikke tilbake, ikke engang litt. Selv med geopolitisk friksjon, bryter etterspørselen etter silisium i AI-skala ut igjen. Nvidia er kjernen – bokstavelig talt, billedlig talt, økonomisk.
👉 les mer