Artikler du kanskje vil lese etter denne:
🔗 Hvilke jobber vil AI erstatte? – En titt på fremtidens arbeid – Undersøk hvilke roller som er mest utsatt for automatisering og hvordan AI omformer arbeidsmarkeder rundt om i verden.
🔗 Jobber som AI ikke kan erstatte (og de den vil erstatte) – Et globalt perspektiv – Utforsk et globalt perspektiv på AIs innvirkning – med fokus på både høyrisiko og robuste karriereveier i automatiseringens tidsalder.
🔗 Hvor snart kommer Elon Musks roboter til jobben din? – Undersøk Teslas AI-drevne robotikk og hva den signaliserer om arbeidsstyrkens nære fremtid.
En fersk artikkel fra Bloomberg siterte en MIT-økonoms påstand om at AI bare er i stand til å gjøre 5 % av jobbene, og advarte til og med om en potensiell økonomisk krakk på grunn av AIs begrensninger. Dette perspektivet kan virke forsiktig, men det overser det større bildet av AIs transformative rolle på tvers av bransjer og dens jevne ekspansjon til langt mer enn det tallene antyder.
En av de største misoppfatningene om AI er forestillingen om at den enten erstatter menneskelige jobber helt eller ikke gjør noe nyttig i det hele tatt. I virkeligheten ligger AIs kraft i å forsterke, forbedre og omforme arbeidet i stedet for bare å erstatte det. Selv om bare 5 % av jobbene kunne automatiseres fullstendig i dag, blir mange flere yrker fundamentalt transformert av AI. Helsevesenet er et godt eksempel: AI kan ikke erstatte en lege, men den kan analysere medisinske bilder, flagge avvik og foreslå diagnoser med en nøyaktighet som støtter leger. Radiologenes rolle er i utvikling, ettersom AI lar dem jobbe raskere og med mer selvtillit. Dette er ikke bare en helsehistorie; finans, jus og markedsføring ser lignende endringer. Så i stedet for å fokusere utelukkende på jobber som erstattes, må vi se på hvor mange jobber som endrer seg, og det tallet overstiger langt 5 %.
5%-påstanden behandler også AI som om den er stillestående og har begrenset omfang. Sannheten er at AI er en generell teknologi, som elektrisitet eller internett. Begge disse teknologiene startet med begrensede bruksområder, strømdrevne lys og internett-tilkoblede forskningslaboratorier, men gjennomsyret til slutt nesten alle aspekter av liv og arbeid. AI er på samme bane. Det kan virke som om den bare kan utføre et lite utvalg av oppgaver i dag, men dens muligheter utvides i et raskt tempo. Hvis AI automatiserer 5% av jobbene i dag, kan det være 10% neste år, og langt mer om fem år. AI fortsetter å forbedre seg etter hvert som maskinlæringsalgoritmer utvikler seg og nye teknikker, som selvstyrt læring, dukker opp.
Et annet problem med å fokusere på jobber som kan erstattes fullstendig, er at det går glipp av AIs virkelige styrke, som er å automatisere deler av jobber, noe som lar mennesker fokusere på oppgaver som krever kreativitet, strategi eller mellommenneskelige ferdigheter. McKinsey anslår at 60 % av alle jobber har minst noen oppgaver som kan automatiseres. Dette er ofte de repeterende eller hverdagslige oppgavene, og det er her AI tilfører enorm verdi, selv om den ikke tar over hele roller. For eksempel, i kundeservice håndterer AI-drevne chatboter vanlige henvendelser raskt, mens menneskelige agenter blir overlatt til å håndtere komplekse problemer. I produksjon utfører roboter høypresisjonsoppgaver, noe som frigjør mennesker til å fokusere på kvalitetskontroll og problemløsning. AI gjør kanskje ikke hele jobben, men den forvandler hvordan arbeidet blir gjort, noe som driver stor effektivitet.
Økonomens frykt for et økonomisk krakk på grunn av AIs antatte begrensninger fortjener også en nærmere titt. Historisk sett tilpasser økonomier seg ny teknologi. AI bidrar til produktivitetsøkninger på måter som kanskje ikke er umiddelbart synlige, og disse gevinstene oppveier bekymringer om jobbforskyvning. Argumentet om at mangel på AI-drevet transformasjon vil føre til økonomisk fiasko ser ut til å hvile på en feilaktig antagelse: at hvis AI ikke erstatter hele arbeidsmarkedet umiddelbart, vil det mislykkes katastrofalt. Teknologiske endringer fungerer ikke på denne måten. I stedet vil vi sannsynligvis se en gradvis omdefinering av roller og ferdigheter. Dette vil kreve investeringer i omskolering, men det er ikke en situasjon som fører til plutselig kollaps. Tvert imot vil AI-adopsjon fremme produktivitetsvekst, redusere kostnader og skape nye muligheter, som alle tyder på økonomisk ekspansjon snarere enn sammentrekning.
AI bør heller ikke sees på som en monolittisk teknologi. Ulike bransjer tar i bruk AI i ulikt tempo, med varierte bruksområder som spenner fra grunnleggende automatisering til sofistikert beslutningstaking. Å begrense AIs innvirkning til bare 5 % av jobbene ignorerer dens bredere rolle i å drive innovasjon. Innen detaljhandel har for eksempel AI-drevet logistikk og lagerstyring økt effektiviteten massivt, selv om butikkansatte ikke erstattes av roboter i massevis. AIs verdi er mye bredere enn direkte arbeidskraftsubstitusjon, det handler om å optimalisere forsyningskjeder, forbedre kundeopplevelsen og gi datadrevet innsikt som ikke var mulig før.
Ideen om at AI bare kan utføre 5 % av jobbene overser dens reelle innvirkning. AI handler ikke bare om ren erstatning; den forbedrer roller, automatiserer deler av jobber og viser seg å være en universell teknologi som fortsetter å bli kraftigere for hver dag. Fra å forbedre menneskelig arbeid til å automatisere trivielle oppgaver og drive produktivitetsøkninger, strekker AIs økonomiske innflytelse seg langt utover å erstatte jobber. Hvis vi fokuserer utelukkende på hva AI ikke kan gjøre i dag, risikerer vi å ignorere de subtile, men betydelige endringene den allerede bringer til arbeidsstyrken og vil fortsette å bringe i fremtiden. Suksessen til AI handler ikke om å nå et vilkårlig mål for automatiserte jobber, det handler om hvor godt vi tilpasser oss, utvikler oss og får mest mulig ut av en teknologi som fortsatt bare er i de tidlige stadiene av å revolusjonere verden vår.